3. Tjenestepensjon

Tjenestepensjoner er pensjoner som tjenes opp i et arbeidsforhold. Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Det er ulike tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor.

Dersom du slutter i jobben din før du tar ut pensjon vil du beholde de opptjente pensjonsrettighetene dine dersom arbeidsforholdet har hatt en viss varighet. Les mer om rettigheter til pensjon etter avsluttet arbeidsforhold her.

Offentlig tjenestepensjon

Ansatte i staten, kommunene, helseforetak og en del bedrifter med offentlig tilknytning er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning. Disse pensjonsordningene er lovfestet for ansatte i staten og for offentlig godkjente sykepleiere. I kommunal sektor og helseforetakene er pensjonsordningene tariffestet. I tillegg til alderspensjon gir ordningene premiefritak ved uførhet, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon.

Har du opptjening i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, skal opptjeningen legges sammen og utbetales av den siste tjenestepensjonsordningen du var medlem av som om all pensjonsgivende tjenestetid var i denne ordningen. Slutter du i offentlig sektor før du tar ut pensjon har du rett til en såkalt oppsatt pensjon når du blir pensjonist.

De fleste ansatte i offentlig sektor betaler 2 prosent av lønnen i medlemstilskudd til pensjonsordningen, mens arbeidsgiver betaler resten av premien.

Under beskrives de viktigste reglene for opptjening og beregning av pensjon:

Full pensjon Det kreves 30 års opptjening for å få full pensjon. Kravet kan øke til 40 år dersom du slutter i offentlig sektor før uttak av pensjon.
Størrelsen på pensjonen Ved full opptjening garanterer den offentlige tjenestepensjonsordningen at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal bli minst 66 % av lønn opp til 12 G. Har du ikke full opptjening, eller har jobbet deltid, reduseres pensjonen forholdsmessig.
Samordning Tjenestpensjonen amordnes med pensjonen du får fra folketrygden. Dette skjer ved at det gjøres fradrag i tjenestepensjonen for folketrygdpensjonen. I mange tilfeller gjøres det ikke fradrag for hele pensjonen fra folketrygden, slik at samlet pensjon blir høyere enn 66 % (dette omtales ofte som samordningsfordeler).
Kombinasjon med arbeid Offentlig tjenestepensjon avkortes mot inntekt fra stilling i offentlig sektor. Kommer inntekten fra privat sektor avkortes pensjonen ikke.
Medlemsinnskudd Medlemmene betaler som regel 2 % av lønn i medlemsinnskudd.
Ordinær pensjonsalder Pensjonsalderen er 67 år under forutsetning av at du også tar ut alderspensjon fra folketrygden.
Særaldersgrenser En del arbeidstakerne særaldersgrense på 65, 63 eller 60 år. De kan fratre med alderspensjon inntil tre år før aldersgrense dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år.
Fleksibelt pensjonsuttak Fleksibelt uttak av offentlig tjenestepensjon er ikke mulig, med unntak av mellom 67 og 70 år. Du kan imidlertid ta AFP fra fylte 62 år. Les mer om AFP her.
Utbetalingsperiode Alderspensjon utbetales livsvarig.
Regulering av pensjon under utbetaling Pensjonene reguleres i samsvar med veksten i G fratrukket 0,75 prosent.
Levealdersjustering Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. De som er født i 1958 eller tidligere og som har full opptjening, har imidlertid en garanti om at pensjonen likevel minst skal bli på 66 % av lønn.

G er grunnbeløpet i folketrygden. Oppdatert informasjon om størrelsen på G finner du her.

Hvordan søke om pensjon?

Ta kontakt med de som administrerer den offentlige tjenestepensjonsordningen du er medlem i/sist var medlem i for å søke om pensjon.

Hvor kan jeg få vite mer?

Ta kontakt med de som administrerer den offentlige tjenestepensjonsordningen du er medlem i/sist var medlem i dersom du har flere spørsmål.

Du kan også se denne filmen om offentlig tjenestepensjon:

--

Filmen er en del av en serie på syv filmer som ligger på Youtube. Filmene er laget i samarbeid med NAV, Norsk Pensjon, Finans Norge, Statens Pensjonskasse, Fellesordningen for AFP, Senter for Seniorpolitikk og AksjeNorge.

Privat tjenestepensjon

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger de fleste arbeidsgivere i privat sektor å etablere en pensjonsordning for sine ansatte. Loven stiller visse krav til hvordan pensjonsordningen skal være utformet.

Det er to hovedtyper av tjenestepensjonsordninger i privat sektor, ytelsespensjon og innskuddspensjon. Tjener du opp pensjon i en ytelsesordning, definerer pensjonsordningen et nivå på fremtidig pensjon. Som regel er slike ordninger utformet slik at årlig pensjon skal utgjøre en viss prosent av lønn fratrukket en beregnet folketrygd. Er du medlem i en innskuddsordning, definerer pensjonsordningen det årlige innskuddet arbeidsgiver skal betale inn til pensjonsordningen. Hvor høy pensjon du får fra en slik ordning avhenger av størrelsen på de samlede innskuddene og avkastningen du har fått på pensjonsmidlene fram til utbetaling.

Fra 2014 er det kommet en ny tjenestepensjon på markedet som følger en lov som rett og slett heter lov om tjenestepensjon. Denne loven definerer en innskuddspensjonsordning, men med enkelte elementer fra ytelsesordningen, som såkalt dødelighetsarv (medlemmene får tilført pensjonskapital hvis andre medlemmer dør), livsvarig utbetaling, mulighet for å få lønnsregulert pensjonskapitalen og garanti for at pensjonskapitalen ikke synker i verdi.

De fleste ansatte i privat sektor betaler ikke noe til pensjonsordningen, det vil si at det stort sett er arbeidsgiverne som betaler hele premien.

I ytelsesordninger er det vanlig å ha uførepensjon, premiefritak (dette sikrer innbetaling til alderspensjon dersom du blir ufør), ektefellepensjon (kan også ha samboerpensjon) og barnepensjon i tillegg til alderspensjon.

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon skal alle de tre pensjonsordningene ha premiefritak eller innskuddsfritak i tillegg til alderspensjon. Innskuddsfritak tilsvarer premiefritak i ytelsesordninger. Dersom ordningen også har uførepensjon og etterlattepensjoner gir disse normalt ikke rett til pensjon dersom uførheten eller dødsfallet inntrer etter at du eventuelt har sluttet hos arbeidsgiveren. Alderspensjonskapitalen går imidlertid til arvingene etter bestemte regler dersom medlemmet dør før oppsparte midler er utbetalt.

Under beskrives de viktigste reglene for opptjening og beregning av pensjon i ytelses-, innskudds- og tjenestepensordninger:

  Ytelsespensjon Innskuddspensjon Tjenestepensjon
Full pensjon Det kreves normalt 30 års opptjening for å få full pensjon. Det er ikke noe uttrykk for "full pensjon". Hvert år gir opptjening, noe som kalles alleårsopptjening. Det er ikke noe uttrykk for "full pensjon". Hvert år gir opptjening, noe som kalles alleårsopptjening.
Størrelsen på pensjonen Størrelsen på pensjon er avhengig av avtalen, men er normalt 65 eller 66 % av lønn opp til 12 G inkludert den folketrygden pensjonsleverandøren beregner at du vil få.

Pensjonen er helt uavhengig av folketrygden. Størrelsen på pensjonen avhenger av størrelsen på pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet og hvor mange utbetalingsår som velges.

Maksimale innskuddssater:
- 7 % av lønn mellom 0 og 12 G
- Kan ha tilleggsinnskudd på 18,1 % av lønn for lønn mellom 7,1 og 12 G. 

Pensjonen er helt uavhengig av folketrygden. Størrelsen på pensjonen avhenger av størrelsen på pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet og hvor mange utbetalingsår som er fastsatt. Ved livsvarig utbetaling tas det utgangspunkt i forventet levealder. 

Maksimale innskuddssatser er de samme som for innskuddspensjon.

Samordning med folketrygden

Det er ingen samordning mot reell folketrygd når pensjonsutbetalingen starter. Det er ingen samordning. Det er samordning. 
Kombinasjon med arbeid Det skjer ingen avkortning av pensjon mot arbeidsinntekt. Det skjer ingen avkortning av pensjon mot arbeidsinntekt. Det skjer ingen avkortning av pensjon mot arbeidsinntekt.
Medlemsinnskudd Medlemmene betaler som regel ikke medlemsinnskudd. Innskuddet kan maksimalt være 4 % av lønn og maksimalt halve premieinnbetalingen fra arbeidsgiver. Medlemmene betaler som regel ikke medlemsinnskudd. Innskuddet kan maksimalt være 4 % av lønn.  Medlemmene betaler som regel ikke medlemsinnskudd. Innskuddet kan maksimalt være halvparten av de maksimalt tillatte innskuddene.
Ordinær pensjonsalder "Opptjeningsalder" som benyttes for å beregne pensjon er 67 år, men ittak kan tas fra 62 til 75 år. Uførepensjon og premiefritak betales til 67 år. Det er ingen ordinær pensjonsalder i ordningen, se "Fleksibelt uttak". Uførepensjon og innskuddsfritak betales til 67 år. Det er ingen ordinær pensjonsalder i ordningen, se "Fleksibelt uttak". Uførepensjon og innskuddsfritak betales til 67 år.
Særaldersgrenser Det er gitt i forskrift spesielle yrker som har særaldersgrenser lavere enn 67 år.  Det er gitt i forskrift spesielle yrker som har særaldersgrenser lavere enn 67 år. Forskrifter til den nye loven er ikke gitt ennå, per februar 2014.
Fleksibelt pensjonsuttak Du kan ta ut pensjonen fra 62 til 75 år. Årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.  Du kan ta ut pensjonen fra 62 til 75 år. Du kan ta ut pensjonen fra 62 til 75 år.
Utbetalingsperiode Alderspensjonene utbetales normalt livsvarig, men pensjonsavtalen kan angi kortere utbetalingsperiode. Du kan ikke endre hvilken alder pensjonen skal utbetales til.  Alderspensjonen må utbetales minimum til du fyller 77 år og uansett i minimum 10 år. Alderspensjonen må utbetales til minimum fylte 80 år, uansett i minimum 10 år. Hovedregelen er livsvarig utbetaling.
Gradert pensjon Du kan ta ut mindre enn full pensjon, men årlig pensjon må minst være 0,3 G.  Du kan ta ut mindre enn full pensjon, men årlig pensjon må minst være 0,2 G. Du kan ta ut mindre enn full pensjon, men årlig pensjon må minst være 0,3 G. 
Regulering av pensjon under utbetaling Pensjonene reguleres i ut fra overskuddet på forvaltningen av pensjonsmidlene for pensjonistene, eventuelt mer dersom arbeidsgiver har bestemt dette, opp til endringen i G. Pensjonene reguleres normalt ut fra eget overskudd. Pensjonene reguleres normalt ut fra eget overskudd, men kan reguleres med opp til endringen i G fratrukket 0,75 %.

G er grunnbeløpet i folketrygden. Oppdatert informasjon om størrelsen på G finner du her.

Hvordan søke om pensjon?

Du må selv kontakte pensjonsinnretningen som administrerer pensjonsordningene dine får å få utbetalt pensjon.

Hvordan kan jeg få vite mer om hva jeg har tjent opp?

Pensjonsportalen Norsk pensjon gir deg oversikt over opptjente pensjonsrettigheter i livsforsikringsselskap og de fleste pensjonskasser. Har du behov for mer informasjon kan du også kontakte pensjonsleverandøren som administrerer din tjenestepensjonsordning.

Du kan også se denne filmen om privat tjenestepensjon:

--

Filmen er en del av en serie på syv filmer som ligger på Youtube. Filmene er laget i samarbeid med NAV, Norsk Pensjon, Finans Norge, Statens Pensjonskasse, Fellesordningen for AFP, Senter for Seniorpolitikk og AksjeNorge.

Les også